Prosedyrer ved funn eller mistanke om introduksjon av signalkreps
Dette er et sammendrag av den nylig publiserte rapporten ”Prosedyre ved funn eller mistanke om introduksjon av signalkreps - iverksetting av tiltak og eventuell friskmelding av lokalitet”.
Siste års funn av krepsepestbærende signalkreps i Dammane i Brevik, Haldenvassdraget og på Ostøya i Bærum, viser at ulovlig introdusert signalkreps er mer utbredt i Norge enn tidligere antatt, og at vi kan forvente flere funn i årene som kommer. Mattilsynet har utarbeidet en bekjempelsesplan for krepsepest, men denne planen omhandler ikke tiltak for å begrense spredning eller utrydde bestander av signalkreps.
Med bakgrunn i et ønske fra ”Arbeidsgruppen for ferskvannskreps” er det derfor utarbeidet en prosedyre for håndtering av nye funn eller mistanke om introdusert signalkreps. Prosedyren innebefatter scenariene:
1 Funn av signalkreps
2 Mistanke om introdusert signalkreps basert på utbrudd av krepsepest
3 Mistanke om introdusert signalkreps basert på kvalifiserte rykter / annen informasjon
Under hvert av disse scenariene er det gitt et forslag til trinnvis fremgangsmåte (relaterte prosedyrer) for raskest mulig å kunne iverksette tiltak for å begrense videre spredning av signalkreps og krepsepest. I de tilfeller hvor det iverksettes tiltak for å utrydde signalkrepsbestanden er det også gitt et forslag til friskmeldingsprosedyre.
Tre scenarier og relaterte prosedyrer
Det er mulig å se for seg ulike scenarier.
1. Funn av signalkreps
2. Mistanke om introdusert signalkreps basert på utbrudd av krepsepest
3. Mistanke om introdusert signalkreps basert på kvalifiserte rykter / annen informasjon
Under gir vi forslag til prosedyre for hver av disse scenariene. Selv om prosedyren har en trinnvis utforming, bør og kan flere av tiltakene beskrevet i prosedyren gjennomføres parallelt.
3.1 Funn av signalkreps
Det er per 01.01.2010 bekreftet funn av signalkreps i tre vassdrag i Norge (Johnsen et al. 2007, Daltorp 2008, Johnsen et al. 2009). To av funnstedene har vært i små avgrensede lokaliteter (Dammane i Telemark og Ostøya i Bærum) mens det i 2008 ble oppdaget signalkreps i Øymarksjøen i Haldenvassdraget. I Dammane og på Ostøya ble det bestemt at bestandene skulle utryddes, noe som ikke er mulig i Haldenvassdraget på grunn av vassdragets størrelse og kompleksitet. Nedenfor skisseres en trinnvis prosedyre for håndtering av signalkrepsfunn.
3.1.1 Bekrefte funn
• Ofte blir signalkreps funnet av grunneiere eller andre brukere av vassdraget. Det er viktig at fagpersoner bekrefter funnet gjennom artsbestemmelse.
3.1.2 Strakstiltak
- Umiddelbare tiltak kan i noen tilfeller involvere fysisk stengning av lokaliteten dersom det finnes sluser i systemet. Dette er aktuelt for større vassdrag, og eksemplifisert i Haldenvassdraget.
- Informasjon i form av tydelig skilting på lokaliteten samt nyhetsoppslag i mediene (radio, TV, nettsider og aviser) er et viktig strakstiltak for å nå ut til publikum med ønsket budskap.
- Innsamling av kreps (minimum 5, maksimum 100) gjennomføres så raskt som mulig og sendes deretter til Veterinærinstituttet, Seksjon for mykologi for analyse av bærerstatus. Foreløpige upubliserte resultater tyder på at store individer av signalkreps kan ha noe høyere forekomst av A..astaci enn små individer. For å øke sannsynligheten for påvisning er det derfor en fordel om det sendes inn store individer av signalkreps for videre analyse.
3.1.3 Bestemmelse av bærerstatus
Ved normal kapasitet vil Veterinærinstituttet i løpet av 2 arbeidsdager kunne gi en endelig eller foreløpig vurdering av bærerstatus basert på inntil 5 individer av signalkreps. Dersom det bekreftes at flere av disse er bærere av krepsepest, regnes dette for tilstrekkelig belegg for å konkludere med positiv bærerstatus og akutt fare for smitte-spredning. Mattilsynet varsles og vil iverksette umiddelbare tiltak i henhold til sin bekjempelses-plan.
Dersom det ikke påvises krepsepest på de første undersøkte individene må et større antall individer undersøkes for å gi en sikrere vurdering. Dersom det finnes smitte i populasjonen er det sannsynlig at undersøkelse av inntil 30 individer vil avsløre dette og gi grunnlag for å konkludere med positiv bærerstatus og akutt fare for smittespredning. Mattilsynet varsles og vil iverksette umiddelbare tiltak i henhold til sin bekjempelsesplan.
Dersom ingen undersøkte individer tester positivt er det sannsynlig at bestanden er smittefri selv om dette aldri kan bekreftes med 100 % sikkerhet. Flere individer (inntil 100) bør undersøkes, men dette er også et kapasitets- og prioriterings-spørsmål. Skulle det imidlertid finnes smitte i systemet, er den ned mot neglisjerbare nivåer når den ikke kan påvises fra 30 individer. Det er derfor et godt grunnlag for å konkludere med at det ikke foreligger akutt fare for smittespredning. Videre tiltak, inkludert undersøkelse av flere individer, vurderes av Direktoratet for Naturforvaltning i samarbeid med Mattilsynet.
3.1.4 Informasjon
Informasjon bør formidles mot ulike brukergrupper som generelle brukere av vassdraget, krepsefiskere og rettighetshavere (se også 3.1.2).
-
Informasjonen bør innholde opplysninger om:
• konsekvenser ved spredning signalkreps og krepsepest med tanke på lovverk strafferammer osv.) og trusselbildet for edelkreps
• hvor man kan desinfisere båter og utstyr.
-
Informasjonen bør spres ved:
• bruk av media (viktige aktørers hjemmesider, aviser, lokal-tv, radio)
• oppsetting av plakater på strategiske steder (badeplasser, fiskeplasser, utsettingssteder og overføringssteder for båter)
• utarbeidelse av foldere tilpasset situasjonen i de berørte vassdrag
• informasjonsmøter (skoler, aktuelle foreninger m.fl.)
3.1.5 Kartlegge utbredelse av bestanden
Ved funn av signalkreps i en liten isolert dam er det trolig ikke nødvendig med en mer omfattende undersøkelse. I alle andre tilfeller er kartlegging viktig, spesielt for å få en oversikt over mulig sekundær spredning som for eksempel opp i sideelver og bekker. Dette gjelder også i små vassdrag. Kartlegging av bestandens utbredelse er av avgjørende betydning for kartlegging av videre spredningsveier, muligheten for etablering av vandringshindre (se 3.1.6), samt vurdering av saneringsmuligheter (3.1.7). Kunnskap om signalkrepsbestandens utbredelse vil også være av stor betydning ved etablering av kontrollområde (se Mattilsynets bekjempelsesplan).
3.1.6 Kartlegge mulige spredningsveier/etablere spredningsbarrierer
Etter funn av signalkreps bør det raskt gjøres en kartlegging av vassdraget med tanke på potensielle spredningsveier og mulighet for etablering av spredningsbarrierer (se Johnsen & Vrålstad 2009). Potensielle spredningsbarrierer vil innbefatte allerede eksisterende installasjoner (se også 3.1.2), samt muligheter til fysisk å etablere nye vandrings-hindre. Etablering av nytt vandringshinder er gjort i Buåa (et norsk-svensk vassdrag) for å hindre signalkreps i å vandre inn på norsk side av vassdraget (Johnsen et al. 2008).
3.1.7 Vurdere om sanering er mulig og/eller tilrådelig
Størrelse på lokaliteten kan være bestemmende for om sanering er mulig og/eller tilrådelig, men andre faktorer spiller også inn. Hver lokalitet der krepsepest eller signalkreps påvises må vurderes separat. Det er ikke mulig på forhånd å lage et sett utvalgskriterier som avgjør om en lokalitet egner seg for sanering eller ikke. Eksempler på faktorer som spiller inn kan grovt deles inn i fysiske og biologiske.
Viktige fysiske faktorer er vanndekt areal og vannmengde, men kompleksiteten til lokaliteten i form av bekker, grøfter, littoralsonens sammensetning, eventuelle oppkommer og framkommelighet for folk og utstyr kan ha like stor betydning. Biologiske faktorer er eventuell tilstedeværelse av andre vannlevende organismer.
Viktige spørsmål involverer bl.a.:
• Har man rødlistearter og eller hensynskrevende fiskestammer i lokaliteten og hvordan er mulighetene for naturlig, eventuell assistert reetablering av disse?
• Hvordan er avrenningen fra lokaliteten?
• Kan man forvente dødelighet utover utbredelsen til signalkrepsen?
Andre forhold av betydning er;
- fare for eventuell videre smittespredning
- nærhet til store og viktige edelkrepspopulasjoner
- økonomiske kostnader
For å hindre eventuell videre smitteoverføring kan hurtig bekjempelse være ønskelig. Bekjempelse bør helst gjennomføres på våren (før ungene forlater moren) eller på høsten når yngelen har oppnådd en viss størrelse (men før islegging og eller svært lave vanntemperaturer). Generelt er høy vanntemperatur en fordel. Krepsen er under slike forhold mer aktiv og tilgjengelig, og effekten av aktuelle bekjempelsesmidler i form av pyretroider (kjemisk framstilt bekjempelsesmiddel) øker. Forhold omkring tidspunkt for eventuell bekjempelse er nærmere beskrevet i Sandodden og Bardal (2010).
3.1.7.2 Sanering gjennomføres ikke
Tiltak for å hindre videre spredning dersom sanering ikke er gjennomførbart:
Etablere vandringshindre:
(se beskrivelse over)
Tynningsfiske:
Tynningsfiske vil høyst sannsynlig ikke kunne fjerne bestanden fra en lokalitet, men vil trolig kunne påvirke spredningshastighet og bestandsstruktur. For en gjennomgang av potensielle positive og negative effekter av tynningsfiske, se Johnsen et al. (2009).
Overvåking:
Signalkrepsbestander i større vassdrag bør overvåkes, da endret utbredelse kan medføre iverksettelse av nye tiltak, og behov for å gi ny informasjon. Edelkrepsbestander som ligger nær lokaliteter med signalkreps bør overvåkes fordi de er særlig utsatt for spredning av krepsepest og signalkreps.
Oppsyn:
Innenfor en oppsynsordning bør det alltid være noen som har begrenset politimyndighet. For å få dette kreves en viss utdanning på forhånd, etter nærmere bestemte regler. Statens naturoppsyn (SNO) ble opprettet for å ivareta nasjonale miljøverdier og forebygge miljøkriminalitet. Oppsyn med krepslokaliteter og ulovlig fangst av signalkreps bør vurderes å kunne bli en del av virkeområdet til SNO.
3.2 Mistanke om introdusert signalkreps basert på utbrudd av krepsepest
Ved utbrudd av krepsepest er det sterk grunn til å mistenke at ulovlig introdusert signalkreps er årsaken til pestutbruddet. Dette har vist seg å være sannsynlig årsak til gjentatte krepsepestutbrudd i Haldenvassdraget. Det er derfor grunn til å følge opp et utbrudd av krepsepest med intensivert søk etter signalkreps.
Følgende tiltak bør igangsettes når krepsepest er påvist:
• kartlegging av mulig signalkrepsforekomst
• hvis signalkreps oppdages, se 3.1 osv.
3.3 Mistanke om introdusert signalkreps basert på rykter
og annen informasjon
Det kan i flere sammenhenger være skjellig grunn til å mistenke at signalkreps er introdusert på en lokalitet uten at det foreligger kunnskap om krepsepest på lokaliteten. Både signalkrepsbestanden i Dammane og på Ostøya ble avslørt basert på en kombinasjon av rykter og informasjon fra publikum.
I slike tilfeller bør det gjennomføres:
• Vannprøveanalyse med tanke på å avsløre spormengder med A.astaci fra signalkreps
• Kartlegging av mulig signalkrepsforekomst
• Hvis signalkreps oppdages, se 3.1 osv.
Du kan laste ned hele rapporten fra NINA fra denne lenken: http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2010/572.pdf