Følg oss

Kontakt

Adresse

Storgata 55, 1870 Ørje

©2020 av Utmarksforvaltningen AS

Fiskearter

Gjedde

Gjedde (Esox lucius) er en glupsk rovfisk som spiser de fleste fiskeslag inkludert egne artsfrender. Gjedda lever også av frosk, vannrotter og mindre vannfugl. Hanngjedda oppnår sjelden en vekt på mer enn 8 kg, mens hunngjedda kan bli mer enn 20kg.

Gjeddas bruk av vannet varierer en del gjennom året. I gytetida i april-mai trekker den inn på svært grunt vann for parring og gyter gjerne på oversvømte gressbakker. Nærmere midtsommer, når vannet varmes opp, trekker gjerne gjedda ut på større dybder der vannet er kjøligere. Men den kan allikevel «sole seg» på grunt vann når ikke sola er på sitt sterkeste. Da er mulighetene for å se gjedda med egne øyne stor.

Gjedda fiskes i hovedsak med digre skjesluker og store voblere i forskjellige farger og varianter. En del fisker også etter gjedde med flue på grunt vann om våren med store streamerfluer. Utover sommeren når gjedda står dypt i de større sjøene må en enten bruke voblere som går dypt, benytte søkke eller dorge med dyprigger.

I våre områder finnes mange gode gjeddevann. Vi vil særlig trekke fram de store sjøene i Haldenvassdraget, Glomma i Akershus og Nedre Glomma. Av mindre vann med god gjeddebestand kan nevnes Isesjø, Lundebyvassdraget og Elgåvassdraget.

 

Ørret

Ørret, er en fisk i laksefamilien og er Norges mest utbredte fiskeart, og trolig den mest populære sportsfisken for nordmenn. Den fanges både med mark, sluk og flue. Den finnes i sjøen som sjøørret og er registrert i fjellvann helt opp mot 1500 m.o.h.. Arten kan variere i størrelse, form og levested. Dette har gitt den navn som for eksempel brunørret, innsjøørret, bekkørret, fjellørret og sjøørret.

Ørreten gyter vanligvis i rennende vann, og for at ørretbestander i innsjøer og vann skal være selvreproduserende må det finnes en innløps- eller utløpsbekk med årviss vannføring. Skogstjern uten gytebekker er derfor avhengig av gjentatt utsetting for å opprettholde bestanden. Den utsatte fisken kan komme fra et oppdrettsanlegg, eller aller helst flyttes fra en gytebekk i det lokale området.

Ørreten er en rovfisk og kannibal, men lever også av krepsdyr, insektlarver og nymfer, insekter og bløtdyr. Større individer går mer og mer over på fiskediett, og får dermed en raskere vekstrate. I skogsvanna er det sjelden å få ørret over 2 kg fordi den ikke går over på fiskediett.

I våre områder kan ørret fiskes i et stort antall tjern og noen elver. Her vil vi spesielt nevne skogsområdene Fjella og Vestfjella i indre Østfold, samt Kampåa, som er en fin ørretelv nord i Akershus.

 

Harr

Harr (Thymallus thymallus) er en fisk i laksefamilien. Den er lett gjenkjennelig på sin lange og høye ryggfinne.
I Norge kan harren bli opptil 60 cm lang og oppnå en vekt på opptil 3,5kg. Den trives best i kaldt og oksygenrikt vann i elvas strømpartier og lever hovedsakelig av plankton, innsekter og små krepsdyr. Harren, som er utbredt flere steder i Norge, er en populær sportsfisk, og fanges helst med mark eller små fluer.

I våre områder vil vi trekke frem Vorma og deler av Glomma i Akershus som gode harrfiskeområder.

Edelkreps (Astacus astacus)

Edelkrepsen er oppført i den norske rødlista som sterkt truet og er Aurskog-Høland kommunes ansvarsart. Edelkrepsen er en kulturbærer i kommunen noe som er vist gjennom dens plass i kommunevåpenet. Samtidig har veldig mange av kommunens innbyggere et forhold til edelkrepsen, både gjennom krepsinga og gjennom krepsefesten. Det er mange som har minner fra krepsinga, med de tidlige morgenene med klar høstluft, hvor tåka ligger lavt over vannet.

Tidligere var krepsen grunnlaget til næringsvirksomhet gjennom kjøp og salg og uttrykket med lokale «krepsekonger» kom til sin rett. Med dagens etterspørsel etter edelkreps og dens status vil dette være den ferskvannsarten med klart størst potensial for næringsinntekt.

Gjennom dette har Aurskog-Høland kommune vært i en særstilling i forhold til edelkrepsen.

Derfor startet Aurskog-Høland arbeidet med edelkrepsen i kommunen, hvor hovedmålet er en bedring i dagens bestander. I 2011 etablerte man en forvaltningsplan for edelkreps i kommunen hvor man la grunnlaget for den fremtidige forvaltningen. I forvaltningsplanen ble det utarbeidet en detaljert oversikt over hvilke tiltak man skulle jobbe med for å nå målet om økte edelkrepsbestander.

Som resultat av dette startet man i 2012 arbeidet med de første tiltakene i forvaltningsplanen, med hovedfokus på kartlegging av krepsebestandene og hva som kan gjøres som hovedprioritet videre. Dessuten har det vært fokus på hvordan informere brukerne av vann og tjern best mulig for å hindre spredning av krepsepest.

Bestandskartleggingen har vist at det er edelkreps i de fleste av kommunens vassdrag. Det er stor forskjell på bestandens størrelsen, både mellom vassdragene, mellom sjøene og innenfor hvert enkelt vann. Kartleggingen har også vist at det er mange vann der man trenger mer kunnskap og som bør følges opp videre.

Med bakgrunn i edelkrepsens bestander og status i rødlista er det etablert et nasjonalt overvåkningsprogram for edelkrepsen og en nasjonal kompetansegruppe. Aurskog-Høland kommune deltar i denne gruppen som kommunenes representant, sammen med bla. Direktoratet for Naturforvaltning, Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Buskerud og Østfold, NINA og Utmarksavdelingen for Østfold og Akershus.

Miljødirektoratet og Mattilsynet har laget en brosjyre som forklarer lover og regler for krepsing i Norge.